Ekspedisjonen 2017/18.

Jeg  siktet på jordens desiderte ytterpunkt: Sydpolen.

Dette er uansett rute i Antarktis et av de vanskeligste målene du kan sette deg. Ikke bare er Antarktis det høyeste, kaldeste og mest forblåste kontinentet, men uten noen form for infrastruktur betyr det at å få på plass transport, logistikk og sikkerhet, er et enormt krevende og – derfor dyrt prosjekt. Når man i tillegg vil gjøre noe unikt, som å gå Amundsens historiske rute, mangedobles utfordringen.

Amundsen og gjengen hans seilte inn, overvintret, erobret Sydpolen og seilte hjem før vinterstormene lukket Antarktis året etter. Nå til dags overvintrer bare forskere på det Antarktiske kontinentet. Ekspedisjoner må klare å nå sine mål i de korte sommermånedene der nede.

I løpet av November, Desember og til slutten av Januar må alt klaffe: været, logistikken, kroppen, utstyret, maten og alle detaljene og planene man har forberedt og trent på. Du får en sjanse,  det du har med deg når du drar inn, er det du har tilgjengelig.

Turen vår går i en del av Antarktis hvor det ikke er noen annen aktivitet.

Det medførte at planen om å bli flydd helt ut og starte på Framheim og ved kysten slik Roald Amundsen gjorde, måtte skrinlegges. Det var rett og slett ikke mulig å få til. I stedet fant vi ut sammen med ALE (de som flyr der nede) at vi måtte starte ca 750 km unna startpunktet! Dermed blir turen enda mer lik turen i 1911.

Amundsen seilte til Framheim med legandariske Fram. Nå vil vi bruke de katabatiske vindene der nede til å ski-seile over hele Ross Barrieren (ca på størrelse med Frankrike 🙂 og ut til kysten og Framheim for å kunne starte turen på samme sted.

På Framheim snur vi rundt og begynner selve turen mot målet: Tilbake over Barrieren, opp den dramatiske Axel Heiberg Breen til det Polare Platået, derfra over ‘Djevelens Dansegulv, over Titan Dome på 3.200 meter før vi håper å nå 90° Syd og selve Sydpolen etter rundt 80 dager og over 2050 km på ski og med pulk på slep.

Pin It on Pinterest